Oktober 1999;
Havana i Oktober '99. Opplevde orkanen "Irene" på nært hold. "Irene" gikk rett over Havana Torsdag Den 14 Oktober. Restultatet av det var at vi var uten strøm, vann og gass til matlaging i ca. 40 timer. Det tok på. Alt vi hadde av klær var fuktig og vi hadde ikke mye å gjøre, da vi bare måtte vente til den verste vinden ga seg. Vi ble advart på cubansk TV mot å gå ut, noe som denne dumme nordmannen selvsagt måtte gjøre. Det skal jeg ikke gjenta, da jeg var bare få meter fra å få en strømførende kabel rett i hue, da en lyktestolpe på La Rampa gikk rett vest, samt at vinden var så sterk at jeg ikke hadde fotfeste og jeg veier 98kg. Sant å si var jeg dritredd og trodde ikke jeg skulle komme meg tilbake til leiligheten med livet i behold. Naturkreftene var enorme. Vindkastene kastet meg bortover som om jeg var lagt av fjær. Dette var 3-4 timer før orkanen kom inn til Havana. Når jeg etterpå fikk vite at hadde gått med flere menneskeliv og mange hus var blitt slått til pinneved, forstår jeg at dette var det dummeste jeg hadde gjort. I neste orkan blir jeg inne. Dagen derpå gikk jeg rundt omkring i Havana og så på skadene. Det jeg så var hovedsaklig knekte palmer og lyktestolper. Noen raserte hus så jeg ikke og for å være helt ærlig så er det så mange elendige bygninger samt enormt med restaureringer i byen at jeg så ikke forskjell på hva som var skadet i orkanen eller ikke. Bilder tok jeg ikke på denne rundturen rundt i byen p.g.a. det enorme regnfallet.

Eivind og Yarelis Mars'99
Eivind og Yarelis Mars 1999.


 
 
Mai 2000;
Men nå er det sommer både på Cuba og i Oslo. Kom hit til Oslo nå Den 22.5.00 og bare venter på Juli da jeg reiser tilbake til min leilighet i Vedado. Jeg tilbragte denne vinteren her i Oslo, men hadde heldigvis besøk av Yarelis her, så da gikk denne vinteren også greit. Jeg har noen få oppgaver igjen å gjøre her i gamle landet før jeg flytter for godt over. Det hadde faktisk skjedd mye på disse få månedene som jeg skriver i generelt om Cuba er det som slo meg at svartebørshaiene og horene delvis er tilbake i gatene. Nå blir man nedrent av tullinger som skal selge deg sigarer (ofte falske) og søstera si. Jentene som vinker og smiler, ja til og med slenger slengkyss til deg, de koster penger. Faen, det var jo ikke denne veien det skulle gå. Cubanerne sier at dette vil det bli ryddet opp i som det ble ifjor, de bare venter på når det skal skje. Ellers er nok livet som før, butikkene får bedre utvalg dag for dag. Når mitt flyttelass går, er det ingen møbler med eller noe særlig elektriske artikkeler. Alt har jeg funnet der, det meste kommer fra Colombia og Canada i topp kvalitet. Livet er herlig dere...så lenge man slipper den forbannede norske hvite og grønne vinter.
Juli 2000;
Nå har det nettopp vært karneval i Havana. Det strekker seg over 4 helger fra midten av Juli til 13. August (d.å.) Og karnevalet i Havana er nokså ulikt fra det i Rio de Janeiro. Aller først så er det ikke så mange utlendinger der, heldigvis. Og det er salsa som gjelder, ikke samba. Livsgleden er stor disse dagene. Drikke og mat får man overalt i haugevis av utsalg, barer etc. Hele Malecon fra Hotel National til La Punta er fylt opp med barer og boder og ikke minst mennesker døgnet rundt. Jeg kom i prat med flere av de som bygget de mobile rampene som salsabandene og danserinnene skulle opptre på, og de inviterte meg til å være med på karnevalet. Jeg kunne få være med på en av de vognene hvor drøssevis av sexy damer danset. Blyg (eller dum) som jeg var, avslo jeg dette høflig. Var vel en pingle da vel. Hadde ikke tatt sjansen på å danse salsa med disse proffene.

Karneval er noe som spriter opp livet enda mere i Havana. Det avholdes hver helg fra midten av Juli til slutten av August. Dette er noe som bare MÅ oppleves. Her er noen bilder fra Juli '00, riktignok på dagtid. Det er på kvelden det skjer. Men jeg er ikke så dust at jeg tar med mitt kamera og drikker og vandrer rundt blant tusenvis av andre som sikkert ikke har drukket noe mindre enn det jeg har gjort. Derfor ingen bilder fra kveldstid.


 
Karnevalet begynner i kveld!!!

Bildene er fra karnevalet i Juli 2000.

Man må lade opp tidlig, fortsatt 6 timer igjen.Rampene bygges ett par dager før karnevalet begynner.


 
Oktober 2000;
Været er overraskende pent hele måneden. Det er jo nå orkanene skal komme, men heldigvis uteblir de denne måneden. Hva skal man ta seg til da, jo hvorfor ikke slenge litt dritt på USA. Da kan jeg kanskje føle meg litt som Lillevolden og bli yrkesdemostrant. Jeg gikk i marsjen, men tror nok ikke Lillevolden ville ha likt seg her. Det var jo ingen vold og ingen banket opp politiet. Det var bare et rettferdig opptog mot USAs blokade av landet. Jeg er enig i at USAs blokade burde vært fjernet for lenge siden, men de utstanslige marsjene og møtene, for ikke å si de evindlige trøtte TV-programmene og talene er jeg dødslei av. Hver bidige Lørdagsmorgen er dette tullet på TV, og ingen cubanere ser på TV da. De er dødslei av det hele. Det gikk en fin vits rundt på Cuba ang. Tribuna Abierto (Åpen Tribune) og TV-programmet Mesa Redonda (Runde Bord) som er et diskusjons/informasjonsprgramm. Det er noe av det mest idiotiske som sendes på TV her. Vitsen går slik (fritt oversatt); Det går en meget pen dame nedover gata. En mann slenger en bemerkning til henne om hennes flotte bak. "Skulle gjerne ha få tatt litt på din mesa redonda!" Kvinnen svarer da; "jasså, du liker min mesa redonda, da ville du nok heller ha likt min tribuna abierto" sier kvinnen og tar seg på skrittet.

 
Tribuna Abierto avholdes mer eller mindre hver Lørdag for å kaste dritt på USA.

 Anti-USA demonstrasjon. De militære går først.

Husker jeg ikke feil, var dette Torsdag 19. Oktober. Dagen etter at USA's kongress skulle lempe på blokaden
av Cuba. I virkeligheten ble den styrket. Betingelsen var altfor tøffe. Så Cuba arrangerte en protestmarsj langs
Malecon til USA's interessekontor. Det var ca. 500.000 mennesker med i marsjen.


 
Anti-USA demonstrasjon. Her passerer vi USA's interessekontor og roper fy Her er jeg sammen med mange fra Colombia.

 
Utenfor USAs interessekontor i Havana. Litt mørke bilde dessverre, mye motlys.

 
Januar - April 2001;
Har vært igjennom en litt kald vinter. Det var nede i 8 grader midt i Februar. Det kan jo være behagelig med slike temperaturer i Norge på denne tiden. Men her er det et helvete. Har ikke vinterklær selvsagt her, bare en genser. Husene er ikke isolert for slike temperaturer. Og når det blåser kraftig i tillegg, blir det ikke akkurat varmere i været av det. Riktignok har vi hatt mange gode dager med 28-30 grader. Det som jeg ellers legger merke til spesielt i år, er to ting. Horetrafikken som jeg skrev om tidligere har tatt seg kraftig opp. Riktignok på kveldstid. Det resulterer i at når jeg går ut med min kone, blir vi stoppet av politiet ofte. De tror nok at hun har funnet seg en kunde. Det irriterer meg kraftig å hele tiden vise legitimasjon. Går jeg ut alene, har jeg et slep med jenter etter meg. Heldigvis kjenner mange igjen meg og vet at å spørre meg om å få lov til å bli med hjem, er bortkastet tid.

Havana er i stor endring på andre måter også. Nå bygges det en god del nye byggninger. De fleste i sentrum av byen. Det siste store som er ferdig er ved Parque Central i enden av Prado. Der var det for bare 3 år siden et grusomt stygt hus, som nå er revet. Istedenfor dette er det nå bygget et meget vakkert bygg som rommet et kunstgaleri. Elles så står snart Hotel Telegraf ferdig, vegg i vegg med Hotel Inglaterra. Helt nederst i Prado, ved Malecon, har de revet den stygge byggningen 
på hjørnet (for de som er lokalkjent) og har planert ut for å bygge Hotel Vista Mar (eller Miramar) Malecon. Et samarbeid med Kina. Det blir nok et flott hotel. Det er prosjekter av bygget ved byggeplassen. En ny bar har også åpnet på Malecon, rett ved Hotel Deuville. Der koster alle drinker $1.- Hvorfor gå andre steder å betale $3.- Øl koster $1.- til 1,50. God mat har de også. Tar ofte en biff her til $5.- med alt tilbehør. I Calle 13 og H, finner du Ditu som har enda rimligere priser på mat, men drinker koster $2,25. Øl koster her $0,85 til 1,25.

En annen ting som er nytt i år, er mere statlig propaganda iform av ett nytt TV program som heter "Mesa Ronda" (Det runde Bord). I dette programmet "diskuteres" det om diverse problemer i og rundt Cuba. Særlig får USA gjennomgå. Det som dessverre gjennomsyrer dette programmet, er all den vridde og falske informasjonen. Ikke ofte det er noe å lære fra dette programmet, som går hver ukedag kl. 18.00 til 19.00. Og hele nyhetssendingen kl. 20.00 er fylt opp av innslag fra det samme evinnelige tullet fra dette programmet.

Ellers så er det nå hver eneste Lørdag såkalt "Tribuna Abierto" (Åpen Tribune). Raul, Fidels bror, er gjerne med på alle disse møtene rundt om på Cuba. Lørdagsmorgen kl. 8.30 starter det hele opp med div. innslag av salsamusikk og annen underholdning, som sendes direkte på TV. Så kommer det noen lange og gørr kjedelige taler som bokstavelig spyttes ut av munnen på en eller annen skoleelev. Der de lovpriser Cubas politikk og slenger møkk på USA. Ned med blokaden etc. Mye av dette er jo forståelig, da USA er rett og slett drittsekker i denne forbindelse. Men å bli trøkka hue fult av duste propaganda hjelper vel ikke. Det er så og si ingen cubanere som ser på disse TV programmene. Nyhetene på TV om kvelden; hva slags innslag tror du de har den kvelden? Mange møter opp på disse Tribuna Abierto, selvsagt gjør dem det. Det er plikt, samt at de fleste holdes på bondelandet, hvor folk sjeldent får se disse artistene. Det er mye annet fint på TV her heldigvis. Mange bra langfilmer, opplysningsprogrammer og TV-serier ellers.


 
Juli/August 2001;
Nok et karneval er over. Karnevalet her er ikke så stort som i Rio, men det er gøy her. Hele byen er ute på Malecon og fester. Øl, øl, øl og noe mat, er det det går i hos folk flest. Det var heldigvis langt lavere luftfuktighet denne sommeren enn det normalt er. Litt kjøligere også, rundt 28 grader. Det er behagelig. Så da er det enda herligere å feste ute. Jeg skal nå til Norge en tur og blir der til Oktober, da er det på tide å komme seg hjem igjen til orkansesongen.

 
Oktober/November 2001;
Har nettopp overlevd det verste uværet på Cuba på 50 år. Syklonen skadet en god del byggninger og ikke minst avlinger på Cuba. Vi forstod først på Torsdag 1. November at den kunne ramme Cuba med en destruktiv styrke, noe den også gjorde. Den bevegde seg meget sakte over havet mot Isla de la Juventud med en fart på 6km pr. time. Det ble utløst syklonalarm fra sivilforsvaret, som raskt satte igang med evakuering. Bare i Havana ble 35.000 mennesker evakuert. Det som først var en orkan i styrke 2, ble etter hvert både styrke 3 og 4. Styrke 4 er syklon. Du kan bare ikke fatte de kreftene som naturen har. Vi var heldige i Havana ettersom syklonen rammet områder 200 km lengere bort i Matanzas og Cienfuegos. Den gikk videre inn i Villa Clara og ut i havet igjen. Heldigvis satt den opp farten til ca. 20 km pr. time, da ble skadene noe mindre ettersom nedbøren ikke ble så stor som i Mellom-Amerika. Provinsene fra Pinar del Rio
i vest til Gamagüey i øst ble påvirket. På cubansk TV og radio var det 24 timers dekning helt fra Torsdag (Den rammet Havana Søndag 3.) til Onsdag 7. Følgene av dette uværet har store. Bl.a. så har Cuba for lov av USA å handle mat fra USA. Pussig nok var det akkurat avsluttet en messe i Havana hvor mange matvareprodusenter fra USA var representert. De skulle spesielt fremheve amerikansk ris. Så har også sigarrøykerne verden over fått føle følgene. Av Cubas 500 sigarrullere som ruller for eksport, har 300 av dem blitt permitert. Den økonomiske krisen verden over har ført etter langt lavere etterspørsmål på sigarer.

Vi hadde det verre i Oktober 1999 da Irene kom rett over Havana. Ellers så har jeg tilbragt en ferie på Cayo Largo bare 
en uke før syklonen la store deler av øya i ruiner. Skadene ble omfattende for Cayo Largo. Det er lite turister på Cuba nå. Nedgangen er ca. 60-70% pga terrorhandlingene i USA. Vi hadde badestranda Playa Paraiso helt for oss selv. Dette kan man kalle et sydhavsparadis.


 
Februar 2002;
Vi har hatt en vinter som jeg må si er noe av den tøffeste på lang tid. Ettervirkningene av 11. September er store her i Karibia, men Cuba har ikke vært så utsatt som mange andre land her, da det ikke er så mange fra USA på besøk i Cuba. Uansett så har den dramatiske nedgangen i turister i høst og vinter påvirket økonomien her. Bl.a. så har det ikke vært egg i matbutikkene siden i høst. Nå først i Februar er det tilbake til det normale igjen. Nå begynner det å komme flere turister hit og butikkene og økonomien er mer eller mindre som det var før Den 11. September.

 
Mars 2002;
Vi er nå overlykkelig for at vi får en ny leilighet av staten. Der vi bodde skal alt rives og vi ble tilbydt en ny bolig som nettopp er ferdig bygd. Vi får en større bolig og ikke minst en bedre standard. Vi flytter iløpet av April. Vi har ellers besøkt Norge igjen. Det var ikke så kaldt som jeg hadde trodd på denne tiden. Vi skulle også til Spania, men det måtte vike ettersom vi måtte tilbake til Havana ganske så raskt for å ordne med papirene ang. flytting. Vi fikk iallefall besøkt Danmark. Ellers er været her på sitt beste, det er ca. 28 grader hver dag, og det er ikke så plagsomt varmt.

 
Mai 2002;
Etter å ha tilbrakt 5 år på Cuba fra August 1997 til nå i Mai 2002, hvorav bosatt fast her siden Januar 2001, gir vi nå opp pga den politiske og økonomiske situasjonen Cuba selv har påført seg og sine innbyggere. Regimet bare strammer inn grepet om sine landsmenn, og gjør livet bare surere og surere. Cuba er så absolutt et ferieparadis, men å bo der er ingen dans på roser. Castros stolthet fikk seg en knekk i Monterrey, da han ikke fikk tale av den mexikanske presidenten Vicente Fox. Bush fra USA skulle komme og han sa klart ifra at hvis Castro fikk tale i Monterrey kom ikke han. Bush var nok viktigere for Mexico og da andre landene, så Castro reiste brått hjem pga "problemer" internt på Cuba. På Mandag Den 22. April holdt Castro en tale kl. 18.00 lokal tid på samtlige radiostasjoner, hvor han angrep Mexico, som alltid har stått på Cubas side, som uvenn av Cuba. Mexico er den absolutt viktigste handelspartneren Cuba har. Nå er båndet kanskje kuttet. Ren idioti av Castro. Folk her nå er rett og slett skremt over den situasjonen med matvaremangel som kan bli følge av dette. Dette er hovedgrunnen til at vi kommer tilbake til Norge i Juli. Vi flytter igjen til Cuba når landet blir kvitt kommunismen og det vannstyret som er der nå.

Kan komme et par eksempler på hvordan det er her nå. På kvelden Den 25. April går vi ut sammen med et annet norsk-cubansk par som ikke er gift. Vi blir stoppet av politiet, noe som er vanlig her, og spurt om legitimasjon. Jeg viser min legitimasjon og ekteskapsbeviset, hvorpå han spør min kone hvor jeg kommer fra og jeg kan spansk. Hun svarer da litt hardt "Spør ham selv". Dette får politimannen til å se rødt. Han spør da meg om jeg kan spansk, jeg nikker. Han blir tydelig mer og mer irritert. Han spør hvor jeg kommer fra. Da svarer jeg at det står det i passet mitt på 3 språk. Da tenner han på alle plugger og han sier at jeg skal nå få problemer med imigrasjonsmydighetene på grunn av min dårlige oppførsel. Jeg spurte hva galt hadde jeg gjordt. "Ingenting" var svaret. Han sa videre at han ønsket å ta min kone med på politistasjonen, men han kunne ikke det ettersom vi var gift. Da fikk den dusten en annet plan, hvorfor ikke ta med vår venninne. Hun skulle da straffes for min oppførsel. Hun ble dyttet inn i en politibil og kjørt til en politistasjon. Der fikk hun en anmeldelse for å ha prostituert seg. For å gjøre en lang historie kort, så gikk dette bra ettersom politisjefen tok saken og avviste det hele. Noen er ok faktisk.

Et annet eksempel er det som skjedde i FN i Geneve, hvor Uruguay og andre land fremmet en klage over de manglende menneskerettighetene på Cuba. Cuba svarte på dette med utbrudd mot spesielt Uruguay Søndag 21. April på TV og radio. De tar ingen selvkritikk, men kjeften tilbake på de som klaget Cuba inn for FN at de ikke hadde noen særlige rettigheter i mange andre land. Og i Uruguay levde det massevis av barn i gatene ect. Det finnes iflg. Cuba ingen utliggere her og ingen barneprostitusjon - løgn. Her har alle cubanere fulle menneskerettigheter - løgn. Det finnes knapt noen spesielt fra år 2000 
til nå. Cubanere har ikke lov til å benytte e-post, internett og det siste nå, å kjøpe seg en PC. Dette i trass for at det er massevis av datakurs. Castro og de andre lederne av landet nevner ofte den teknologiske utvilkingen som e-post og internett, og at det er noe alle cubanere burde lære og bruke for å skolere seg og søke informasjon. Kan du forstå det? Heldigvis får vi beholde den nye leiligheten vår, sies det da...Vi skal jo selvsagt reise hit igjen på ferie minst 2 ganger i året. Eller tok vi oss en miniferie nå i slutten av Mai og vi besøkte igjen Playa Larga, Santa Clara, Sancti Spiritus, Cienfuegos 
og Trinidad.


 
Juni 2002;
Det siste desperate tullet Castro-regimet nå har funnet på er en "frivillig" tvunget underskriftkampanje for sosialismen. Sosialismen skal være uknekkelig på Cuba. Så de har tvunget 99.25% av alle stemmeberettige dvs. 8 millioner mennesker til å skrive under på et "frivillig" opprop om at sosialismen alltid skal herske på Cuba. De er så redde for at de kan tape det valget som kan komme neste år, at de tyr til slike patetiske løsninger. Skriver man ikke under kan man miste jobben sin, og andre idioter som er i CDR (komitén for Revolusjonens Forsvar) som befinner seg overalt også i ditt privatliv (det vel like før de skal sjekke hvordan man knuller sin kone også), presser hardt på for at folk skal underskrive, hvis ikke så står de og skriker i nabolaget at den og den har enda ikke undertegnet og er da fiende av Cuba og reaksjonær osv. Dette er dessverre kommunismens sanne ansikt. Fy faen, jeg trodde ikke de skulle synke så lavt og bli så desperate for å beholde sin makt og fordeler i dette fattige samfunnet. Drittsekker er vel det mest dekkende ordet. Og tåpelig er det ikke, det er patetisk. Vi kan jo sende alle hobby-sosialister hit ned en periode, kanskje de da våkner opp? Dette er uten tvil dødskrampene fra et regime som selv vet at tiden har gått fra dem for lenge siden. For hver dag som går blir jeg bare mere og mere forbannet på dette systemet. Jeg har en stor respekt for revolusjonen og det de gjorde i begynnelsen med å bygge opp helsevesenet, utdannelse osv. men at de ikke kan tillate frie valg, da mennesker kan ha andre syn og ideer enn det Castro har, er forkastelig. Vi, som de fleste andre cubanere gleder oss enormt til at dette regimet må kaste inn håndkle og man kan leve et normalt liv på Cuba. Da flytter vi tilbake øyeblikkelig.